Min store forvandling

Stian (49), forteller sin historie

Jeg har frem til 19. august 2020 vært i fult arbeid, og min siste jobb var som selger for et ledende parkettfirma.
I tillegg til selve selgerjobben, fikk jeg også ansvar for reklamasjoner i mitt område.
Jeg trodde dette skulle være drømmejobben, men etter hvert skulle det vise seg å være noe helt annet.

Dessverre er det ikke alle mennesker som klarer å oppføre seg, spesielt hvis de fikk avslag på reklamasjon. I 3 tilfeller ble jeg fysisk angrepet, men klarte å forsvare meg, og få kontroll på situasjonene. Likevel ikke så behagelig å ringe min ledelse og fortelle hva som hadde skjedd.

Jeg fikk heller ikke den beste oppfølging med alt det negative som skjedde rundt meg, og til slutt klarte jeg ikke mer. Både kroppen og hodet hadde fått nok. Hele kroppen kokte, og jeg ble veldig svimmel. Jeg sliter fortsatt med svimmelhet og veldig dårlig balanse. Bruker blant annet rullestol for å komme meg frem, når avstanden er mer en 10 meter.  
Jeg har også noen sengeliggende dager, hvis jeg har vært for aktiv, eller har hatt for mye bevegelser rundt øyne mine. Ja….Bevegelser foran øynene mine påvirker min svimmelhet mye, noe mange mennesker ikke er helt klar over, og i blant noen må prøve og teste meg på. Det har dessverre ført til lengre harde perioder med mer svimmelhet.

Det rareste med min svimmelhet og balanse, er at jeg faktisk klarer å sykle på vanlig sykkel.
Sykler +/- 80 mil i sommer sesongen.

Mye god hjelp fra samboer, familie og venner har jeg fått. I tillegg fikk jeg etter hvert veldig god oppfølging av min arbeidsgiver.

Etter å ha gått over 2 år hjemme, oppdaget jeg heldigvis Fontenehuset Ullensaker, et sted jeg har kjørt forbi mange ganger, uten helt å vite hva dette huset var for noe. Trodde kanskje Fontenehuset var navnet på bygget, men visste ikke helt.
Det var ved en tilfeldighet at jeg fant en brosjyre på Hapro Jessheim, som førte meg til huset.

Jeg satt hjemme og vurderte om jeg skulle melde meg på en omvisning, men var usikker på om dette var noe for meg. I brosjyren sto det blant annet at man kunne komme og gå som man ville. Dette var for godt til å være sant!
Jeg bestemte meg for å bestille meg en omvisning, og sa til min samboer, at jeg i hvert fall måtte ta en tur, og se hva dette egentlig er for noe.

31. mai 2023 møtte jeg opp og ble møtt av et herlig medlem (Espen), som ønsket meg varmt velkommen. Jeg ble forespurt hvilket nummer jeg hadde, og med min ekstrem dårlige selvtillit, ble jeg stående veldig usikker, men så kom noen og fortalte at jeg ikke var medlem enda, men skulle på omvisning.

På omvisingen ble jeg først tatt med til et møterom. Her satt Helen og Kristian som er medarbeidere på huset, samt et par flotte medlemmer. Her fikk jeg informasjon om huset, og hva de kunne tilby. Det var fortsatt rart for meg, at her kunne komme og gå som jeg ville.  

Etter samtalen på møterommet, fikk jeg en fin runde rundt på huset, og fikk se hvilke fasiliteter de hadde, og begynte å bli overbevist om at dette var et bra sted for meg. Avslutningsvis fortalte Helen meg om at, nå klokka 12:00, skulle de ha salat til lunsj.
Kroppsspråket mitt var nok litt for tydelig, og jeg følte meg super glad, når Helen fikk ordnet, slik at jeg også kunne få kjøpe meg mat.

Husker fortsatt denne herlige salaten som kalles Jennifer Aniston salat.

Fontenehuset Ullensaker er jo alt annet et sted for å spise lunsj.

Huset er et arbeidsrettet fellesskap, der medlemmer og medarbeider drifter huset sammen. Det er en kjøkkenenhet, og en kontorenhet på huset, og på grunn av mine balanseproblemer og bakgrunn, ble kontorenheten best for meg.
Her fikk jeg en fantastisk flott innføring i oppgavene som kunne gjøres, og fant meg etter hvert noen favoritt oppgaver. Litt rart dette også. I møter jeg hadde med Nav, sa jeg at en mulig ting jeg kunne tenke meg å gjøre på en arbeidsplass, er å sitte sammen med andre i en resepsjon. Min favorittoppgave på huset er nå faktisk å sitte i resepsjon sammen med andre. 

Etter noen uker begynte jeg å kjenne at min selvtillit allerede var mye forbedret. Jeg hadde fått tilbake troen på meg selv, og følte at jeg kunne gjøre noe nyttig i hverdagen, i stedet for å gå hjemme.
Ja, for i de drøyt 2 årene jeg gikk hjemme, så var tur til behandling, eller undersøkelser høydepunktene i uken.

Jeg ble etter noen uker veldig godt kjent med medlemmene på huset, og følte på en god følelse, som jeg ikke hadde kjent tidligere. Jeg kjente at jeg hadde en positiv betydning for folk rundt meg, at jeg av alle, kunne være til hjelp for andre. En ubeskrivelig herlig god følelse! Før jeg begynte på Fontenehuset, turte jeg ikke sende meldekort til Nav på egen hånd, og nå hjelper jeg medlemmer i møter på Nav, i banker og andre instanser.

Det å være på Fontenehuset kan ikke beskrives med ord, men må bare oppleves. Felleskapet på dette huset er helt fantastisk unikt.

Alle snakker med alle, og alle vil hjelpe alle.

Senhøsten 2023 fikk jeg også muligheten til å vise frem mine kunnskaper om privat hverdagsøkonomi. Sammen med et annet medlem, utarbeidet vi en presentasjon med varighet på ca. 1 time. Presentasjonen ble fremført for medlemmene på huset slutten av november 2023. Responsen etterpå har hvert veldig bra, og det også kommet ønsker om at presentasjonen bør fremføres på nytt.
I tillegg til økonomi, har jeg også ekstrem stor interesse for musikk, og spiller selv keyboard. På Fontenehuset har jeg flere ganger fått mulighet til å spille for medlemmene, noe som også har bidratt til stor (Kanskje for høy) selvtillit.

Nøyaktig 1 år etter jeg var på omvisning, fikk jeg den store gleden av å drifte og lede huset sammen med 2 andre medlemmer, uten medarbeidere til stede. Dagen gikk kjempefint, og tusen takk til alle medlemmer som bidro til at denne dagen ble så bra som den ble.

Selv om jeg i dag fortsatt har store utfordringer med balanse, og har en del begrensninger i livet, så har Fontenehuset Ullensaker gjort at livskvaliteten min er så ekstremt mye bedre. Jeg vet nå at jeg har noe å stå opp til og dagene kan fylles med noe meningsfylt.

Tørr ikke tenke på hvordan livet hadde vært uten.